Hjerte-karsykdom

I mange vestlige land er hjerte-karsykdommer den dominerende dødsårsaken i høyere alder. Det vi kaller for åreforkalkning eller arteriosklerose skyldes ikke bare avleiringer av kolesterol, men også arrvev og kalk i åreveggen. Er blodårene «ujevne» p.g.a. åreforkalkning, er risikoen større for at det skal danne seg blodpropper. Desto høyere kolesterol desto mere utbredt blir åreforkalkningen. Blodårene blir for trange til å forsyne hjertet eller andre deler av kroppen med oksygen. Dette vill resultere i hjerteinfarkt, slag eller ev. s.k. «røykeben». Røyking og høyt blodtrykk vil sammen med høyt kolesterol øke risikoen for åreforkalkning. En kombinasjon av en eller flere risiko-faktorer ikke bare dobbler, men flerdobler risikoen for hjerte-karsykdom.

De største risiko-faktorene for hjerte-karsykdom er således:

  1. Høyt kolesterol
  2. Røyking
  3. Høyt blodtrykk
  4. Diabetes

Hyperlipidemi (høyt kolesterol)

Lipider er et fellesnavn på forskjellige fettstoffer.

Med hyperlipidemi ( = forhøye lipider) mener man en tillstand med høyt kolesterol og/eller triglycerider i plasma.

Lipider karakteriseres av at de ikke løser seg i vann. Lipider kommer fra dyre-, fiske- og planteriket. Lipider forekommer i så vel fast som flytende form (oljer).

Kolesterol er et fettstoff. Det finnes i blod og alle kroppens celler. Av kolesterol dannes det ulike hormoner, cellevegger, og gallesyrer. Kroppen lager selv det den trenger av kolesterol. Tillførsel med maten er unødvendig.

Triglycerider er også et fettstoff. Når vi til daglig snakker om fett, er det oftest triglycerider vi mener.
Lipoproteiner

Lipoproteiner er partikler som transporterer fett rundt i blodet. Fettstofferne kolesterol og triglycerider kan ikke løse seg opp i blodet. Begge er derfor avhengig av å bli transportert fra tarm og lever til kroppens celler. Derfor blir de transportert av LIPOPROTEINER.

To viktige lipoproteiner er LDL (Low Density Lipoprotein) og HDL(High Density Lipoprotein). Populært har man kalt kolesterolet i LDL for det «farlige» kolesterolet og kolesterolet i HDL for det «gode» kolesterolet. Dette på grunn av at LDL transporterer kolesterol til celler. Det overskytende kolesterolet i LDL kan bli avleiret i blodårene og føre til åreforkalkning.

En av HDL`s viktige oppgaver er å transportere kolesterol fra kroppens celler og vev tilbake til leveren.

Et høyt HDL-kolesterol er positivt.

Det er en fordel å ha et «gunstig» forhold mellom LDL-kolesterol og HDL-kolesterol. Dette betyr at de som har høyt HDL-kolesterol og lavt LDL-kolesterol har mindre risiko for åreforkalkning.
Hvordan senker man sitt kolesterol?

Alle pasienter med et totalkolesterol over 6 mmol/l tas inn for en kontrollprøve som tas fastende. Ved kontrollprøven måler man da også triglycerider samt LDL-kolesterol og HDL-kolesterol.

I første omgang får man i en periode prøve å senke kolesterolnivået med diett.

Hvis man med diett ikke kommer i mål, må man bruke lipidsenkende midler.
Når skal man bruke lipidsenkende midler?

  1. Pasient med hjerte-sykdom
    • som etter en diettperiode har LDL-verdier over 4 mmol/l (totalkolesterol 5,5). Målet er å senke LDL-kolesterol under 3-3,5 mmol/l (totalkolesterol 4,5-5).
  2. Familiær hyperkolesterolemi (FH)
    • er en arvelig sykdom som gir betydelig økning av kolesterol. Disse personene får, stort sett, samtlige kolesterolsenkende midler fra 18 års alder.
  3. Friske personer med høye kolesterolverdier.
    • Har foreldre, søsken, onkler eller tanter fått symptomer på hjerte-karsykdom før de ble 60 år bør man behandle med kolesterolsenkende midler ved LDL-kolesterol over 5,5 mmol/l.
    • Har man ingen sådan forekomst i familien og heller ikke andre risikofaktorer (eks. røyking, diabetes, høyt blodtrykk) kan man sette grensen litt høyere.
    • Kvinner har noe mindre risiko for hjerte-karsykdom før menopausen. Kvinner som allerede har tegn på hjerte-karsykdom har samme risiko som menn.
    • Kvinner etter menopausen , som har nære slektinger med hjerte-karsykdom bør behandles med kolesterolsenkende midler ved LDL-kolesterol over 5,5 mmol/l.

Kostbehandling

Kostomlegging er det første som skal gjøres for å redusere nivået av kolesterol. Man regner med at en kostendring kan redusere kolesterol med 10-15 %.

Målet for behandlingen, kost og medisiner, skal være et kolesterol under 5-6 mmol/l (dvs. under gjennomsnittet for befolkningen)
Hvordan skal kosten være?

  1. Spis mindre fett.
    • Spiser du mat med mye fett, spesielt mettet fett, vil kolesterolet øke. Triglycerider kan også øke.
  2. Erstatt mettet fett med umettet fett.
    • Alt fett i mat er en blanding av mettet og umettet fett. Noen matvarer har mye mettet fett, andre mest umettet.
    • Når du spiser lite mettet fett, vil umettet fett faktisk senke kolesterolet.
    • Umettet fett (bra fett) finnes i 2 typer, enumettet og flerumettet
      • Enumettet fett kan kroppen lagre selv, men det finnes i nesten alle matvarer. Olivenolje gir mye enumettet fett.
      • Flerumettet fett kan kroppen ikke lagre. Derfor må det tilføres gjennom maten.
      • Det finnes i de fleste typer av plantefett, det vil si matoljer, myke margariner, nøtter og kornprodukter.
      • Det finnes også i fet fisk og tran. Fiskefett gjør at blodet ikke så lett levrer seg og du kan unngå blodpropp.
      • Omega-3-fettsyrer kan dessuten senke triglycerider i blodet. Mengden omega-3-fettsyrer økes ved å ta tran daglig. Spis fet fisk ofte.
    • Mettet fett (dårlig fett) er det mye av i meieriprodukter, hard margarin, kjøttprodukter, kaker, snacks.
      • OBS! Noen plantefetter inneholder mye mettet fett. Kokosfett inneholder ca.90 % mettet fett, kakaofett inneholder ca.70 % mettet fett.
  3. Spis mindre kolesterolrike matvarer.
    • Kolesterol finnes kun i matvarer fra dyreriket (animaliske matvarer).
    • Eggeplomme og innmat (lever fra landdyr og fisk samt rogn) er spesielt kolesterolrike.
    • Har du høyt kolesterol, bør du spise mindre enn 300 mg kolesterol daglig. (Ett egg inneholder ca.275 mg!)
    • Mengde og type fett betyr dog mer enn mengden kolesterol i maten.
  4. Spis mer fiberrike matvarer.
    • Fiberrike matvarer inneholder lite mettet fett og er uten kolesterol.
    • Spis derfor grovt brød og grove kornprodukter, belgfrukter, poteter, frukt og grønnsaker.
    • Fibret i havre og belgfrukter (tørkede bønner, erter og linser) kan dessuten være kolesterolsenkende.
  5. Bruk lite sukker og alkohol, hvis du har høye triglycerider eller er overvektig.
    • Sukker og alkohol gir mye energi (kalorier). Triglyceriderne stiger når man spiser sukker og drikker alkohol.

Sammendrag

  1. Spis mindre fett.
  2. Erstatt mettet fett med umettet fett.
  3. Spis mindre kolesterolrike matvarer.
  4. Spis mer fiber.
  5. Bruk lite sukker og alkohol, hvis du har høye triglycerider eller er overvektig.

Hvilke matvarer bør inngå i hverdagskosten?

    1. Kornprodukter
      • Kornprodukter som brød og knekkebrød, mel og gryn, ris og spagetti er grunnstammen i en lipidsenkende kost.
      • Spis alle sorters fiberrike kornprodukter.
      • Havre er spesielt gunstig og bør brukes regelmessig.

 

    1. Modne belgfrukter
      • Modne belgfrukter er betegnelsen på tørkede erter, bønner og linser. De har lite fett og er uten kolesterol.
      • De har mye protein og egner seg som erstatning for kjøtt, fisk og ost.
      • Bruk belgfruktene til middag: som hovedrett i supper, stuinger, i gryteretter eller salater.

 

    1. Potet
      • Potet er en viktig del av kosten for de fleste. Den er uten fett og inneholder vitaminer og fiber.
      • Varier gjerne med ris, makaroni og spagetti.
      • Unngå tilsetting av mye fett, fløte og rømme i potetrettene.
      • Vær forsiktig med stekte poteter, pommes frites og potetchips.

 

    1. Grønnsaker
      • Bruk grønnsaker daglig og i rikelige mengder.

 

    1. Frukt, bær og nøtter
      • Spis frukt hver dag.
      • Nøtter, frø, oliven og avocado er også frukt. De inneholder mye fett, men fettet er for det meste umettet.
      • Peanøttsmør er fint som variasjon i pålegget..
      • OBS! Kokosnøtt og kokosfett er mettet fett!
    2. Melk og melkeprodukter
      • Fettinnholdet er ofte høyt i melkeprodukter (melk, ost, fløte, rømme,yoghurt,smør,iskrem).
      • Kolesterolmengden er størst i de fete varene.
      • To tredeler av fettet i melkeprodukter er mettet.
      • Bytt fra fete til magre melkeprodukter.
      • Gå over til skummet melk.Fløte og rømme er ikke hverdagsmat. Vær forsiktig med is.
      • Bruk magre oster.
    3. Egg
      • En eggeplomme inneholder svært mye kolesterol, men eggehviten er imidlertid uten fett og kolesterol.
      • I mange oppskrifter kan man erstatte ett helt egg med 2 eggehviter.
    4. Fisk
      • All fisk er bra mat. Fet fisk inneholder mye flerumettet fett.
      • Fiskefett kan senke høye triglycerider.
    5. Kjøtt
      • Velg magre kjøttprodukter, ettersom alt kjøtt inneholder mettet fett og kolesterol.
      • Eksempel på magre kjøtt-typer er: vilt, fjærkre (uten skinn), magre stykker fra svin, kalv, lam og okse er bra.
      • Skjær bort alt synlig fett!
    6. Matfett
      • Det er viktig å bruke en type matfett som inneholder mye umettet fett og lite mettet.
      • Når fettet er kaldt, kan man lett se om det inneholder mye fett. Matfett, som er hardt, har mye mettet fett (smør, hard margarin, smult, kokosfett). Mykt og flytende fett, som myk margarin og oljer, inneholder mer umettet fett.

Alkohol, kaffe og te

Et moderat alkoholinntak har liten innvirkning på LDL- og HDL-kolesterol. Det er enkelte studier som tyder på at alkohol, og særlig vin , kan redusere risikoen for hjerte-karsykdom . Det er derfor ingen grunn til å advare mot fornuftig omgang med alkohol (alkohol må dog frarådes hvis triglyceridene er forhøyet).

Stort kaffeforbruk øker blodkolesterol, beroende på et stoff som har kolesteroløkende virkning. Dette stoffet forsvinner ved filtrering av kaffe. Filterkaffe har derfor ikke kolesteroløkende virkning.

Te inneholder stoffer som kan virke gunstig på utviklingen av hjerte-karsykdom, og kan anbefales.
Røyking

Røyking fører til ekstra skadevirkninger på hjertet og tredobler risikoen for hjerte-karsykdom selv med blodkolesterol innenfor normalområdet