Oppfriskningsvaksiner 

De fleste av oss er blitt vaksinert i barne- og ungdomsårene mot en rekke sykdommer. 

De sykdommene vi blir vaksinert mot som barn og unge er polio, difteri, stivkrampe, meslinger, kusma, røde hunder og tuberkulose (BCG). De som er barn i dag kan eventuelt få enda flere vaksiner.

For flere av vaksinene som gis i barnevaksinasjonsprogrammet, trengs det gjentatte oppfriskningsdoser i voksen alder for å opprettholde beskyttelsen mot de aktuelle sykdommene. Slik oppfriskningsvaksinasjon anbefales mot sykdommene difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. Dette bør gjøres ca. hvert 10. år og gjelder alle voksne, også personer som ikke har tenkt seg på utenlandsreise. 

Vanligvis brukes kombinasjonsvaksiner som inneholder flere vaksiner for å gjøre det enklere. Det finnes en kombinasjonsvaksine som inneholder vaksine mot både difteri, stivkrampe, kikhoste og polio. Pga. kikhosteepidemi i Norge anbefaler Folkehelseinstituttet å bruke oppfriskningsvaksiner som inneholder kikhostevaksine. 

Utenlandsreiser

Ved reiser utenfor vesten, dvs. til andre deler av verden enn Vest-Europa, Nord-Amerika og Australia.

New Zealand, er det vanlig å anbefale at man tar en del ekstra vaksiner. Anbefalingene varierer fra land til land, og fra område til område. Det er selvsagt stor forskjell på en kort tur der man bare besøker en storby og ligger på hotell, i forhold til en ryggsekktur på 6 måneder gjennom jungelen.

Grovt sett er det slik at man anbefaler alle som reiser utenfor vesten å fylle på med en ekstra dose med stivkrampe, difteri og polio. I tillegg kommer ulike andre vaksiner som varierer fra land til land. 

Influensapandemi

Influensapandemier er store, verdensomspennende epidemier av influensa. Spanskesyken 1918-19, Asiasyken 1957-58 og Hong Kong-syken 1968-72 er alle eksempler på pandemier fremkalt av influensavirus fra fugl (fugleinfluensa). 

Influensaviruset endrer seg stadig. Med jevne mellomrom oppstår et nytt virus (ny subtype) som ingen har utviklet immunitet mot. Dette kan forårsake pandemier med omfattende helsemessige og økonomiske skadevirkninger. 

Det er fugleinfluensaviruset H5N1 som Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter mest. Viruset ble oppdaget i 1996 og har til nå forårsaket menneskedødsfall i 15 ulike land (februar 2009). WHO følger situasjonen kontinuerlig: 

Les mer på WHOs nettside 

Mange land har fulgt WHOs oppfordring om å oppdatere sine beredskapsplaner for pandemisk influensa. Norske myndigheter utarbeidet en «Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa» allerede i 2001. Den oppdateres jevnlig.

> Les mer hos Folkehelseinstituttet

Dette er de vanligste medikamentelle beredskapstiltakene Pandemivaksine Vaksinering er det beste tiltaket for å hindre at folk blir syke. En vaksine vil imidlertid ikke være tilgjengelig med en gang pandemien oppstår. Etter et utbrudd vil vaksineproduksjon starte så snart WHO har identifisert og isolert viruset. Nasjonalt folkehelseinstitutt har på oppdrag fra regjeringen undertegnet en avtale med GlaxoSmithKline for levering av pandemivaksine.

Avtalen innebærer at GlaxoSmithKline avsetter en viss andel av sin pandemivaksineproduksjon for levering til Norge i forbindelse med en influensapandemi. Produksjonen vil begynne så snart WHO har erklært at en pandemi har brutt ut – eller tidligere, etter nærmere avtale med produsenten. GlaxoSmithKline har gjennom avtalen påtatt seg å levere inntil 9,4 millioner vaksinedoser for full immunisering av den norske befolkningen. En slik vaksine vil ventelig nå den norske befolkningen 4 måneder etter produksjonsstart.

> Les mer på regjeringen.no

Prepandemivaksine

I påvente av en vaksine mot viruset som forårsaker en pandemi, kan prepandemivaksiner være det eneste tiltaket som kan gjøre befolkningen motstandsdyktig på forhånd og dermed bidra til å begrense omfanget av et pandemiutbrudd. Matematiske beregninger viser at prepandemivaksiner, sammen med andre forebyggende tiltak, kan bidra til å redusere pandemien til et nivå som ligner et utbrudd av vanlig sesonginfluensa.2 Prepandemivaksiner baseres på det viruset som ekspertene til enhver tid frykter mest. Verdens første prepandemivaksine kom på markedet i 2008. Den er basert på fugleinfluensaviruset H5N1. Flere land har valgt å lagre en slik vaksine til hele eller deler av befolkningen. 

Ved hjelp av moderne hjelpestoffer (adjuvanser) som stimulerer kroppens eget immunsystem, vil en oppnå kyssbeskyttelse (dvs. beskyttelse mot flere virusstammer samtidig) og tilstrekkelig effekt ved lave doser virkestoff (antigen). På denne måten kan en produsere langt flere doser og dermed øke tilgangen til vaksiner. I en pandemisituasjon kan det være en utfordring å produsere nok vaksiner. 

Antiviralia Mens vaksiner vil være det mest effektive middelet for å beskytte mennesker mot pandemiviruset, vil antivirale medisiner være viktige for å behandle dem som er blitt syke. I tillegg kan antiviralia virke forebyggende og hindre at folk som utsettes for smitte, blir syke. 

Norske myndigheter har lagret 1,4 millioner doser av medisinen Tamiflu. For tiden vurderes det om ikke dette lages skal utvides, bl.a. for å ha flere bein å stå på i tilfelle resistens. 

Referanser Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa, Helse- og omsorgsdepartementet, 16. februar 2006 www.dh.gov.uk 

Generelle råd 

For å unngå mave-tarm-infeksjoner, både turistdiare, kolera og også hepatitt A, kan følgende råd være nyttige:

  • Spis kun velkokt og velstekt mat som fortsatt er varm. Drikk vann kun fra flaske, obs. vær forsiktig med isbiter. Vær også forsiktig med melkeprodukter, inkludert iskrem, og ikke minst salater og andre rå matvarer.
  • Spis fortrinnsvis på restauranter, og vær forsiktig med mat du kan få kjøpt på gaten.
  • Unngå myggestikk (og andre stikk). Myggstift o.l. kan anbefales. og bruk klær med lange ermer og ben, spesielt på ettermiddag og kveld.
  • Unngå å bli bitt og slikket av hund, katt o.l. dyr.
  • Unngå usikker sex. Bruk alltid kondom. Ta med partneren på reisen, det er trolig den beste beskyttelse.

Gravide

Gravide bør dessverre i mange tilfelle unngå reiser utenfor Vesten. Dette både fordi gravide ofte blir sykere, og dessuten selvsagt pga. faren for fosteret. I tillegg er flere av medikamentene som brukes ved malaria ikke egnet for gravide. 

Livmorhalskreft og HPV vaksiner

Hva skyldes livmorhalskreft? Livmorhalskreft skyldes et virus (humant papillomavirus, HPV). Omtrent 70 prosent av alle seksuelt aktive kvinner vil en gang i løpet av livet ha en infeksjon forårsaket av HPV. Det finnes over 100 ulike typer av HPV og 15 av dem er kreftfremkallende. Tidlige forstadier til kreft kan opptre uker eller måneder etter den første infeksjonen. Når smitten først er skjedd, kan viruset være i kroppen til den infiserte personen resten av livet. Både menn og kvinner kan smittes. Verdens helseorganisasjon (WHO) antar at 25 prosent av alle verdens krefttilfeller er uttrykk for en kronisk infeksjon. 

Screening: Norske kvinner anbefales å ta en celleprøve hvert tredje år. Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft har vært landsdekkende siden 1995. I dag bruker norske myndigheter ca. 300-400 millioner kroner årlig på livmorhalsscreening av 450 000 kvinner og oppfølging av de 3000 kvinnene som får forstadiene til kreft. I tillegg kommer kostnadene ved behandling av de 300 kvinnene som hvert år får livmorhalskreft. 

HPV-vaksine i offentlige vaksinasjonsprogrammer: Det er nå utviklet vaksiner mot viruset som forårsaker livmorhalskreft. Flere land har allerede inkludert en HPV-vaksine i offentlige vaksinasjonsprogrammer. 

Regjeringen har bevilget 57 mill kr til innføring av vaksine mot livmorhalskreft i barnevaksinasjonsprogrammet. Den vil bli tilbudt jenter på 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2009/2010. 

Norge har gjennom Kreftregisteret og screeningprogrammet en enestående mulighet til å dokumentere effekt av vaksinene. 

Kilder: Folkehelseinstituttet, Kreftregisteret, Tidskrift Nor Lægefor nr 16, 2006, 

Omtale av enkelte sykdommer og hvordan forebygge disse:

  • AIDS/ HIV. Ingen effektiv vaksine, ingen behandling som kan helbrede. Smitter gjennom blod og sex. Bruk kondom, eller aller helst, hold deg til din faste partner.
  • Gulfeber. Gulfeber er en virussykdom som er utbredt i Afrika sør for Sahara, og syd til Angola og Tanzania. Dessuten fra Panama i mellom-Amerika til syd i Brasil. Mange land krever en vaksinasjonsattest hvis du kommer fra et land der det er mye gulfeber. Dog krever de oftest ikke at du er vaksinert for å komme inn i landet, selv om du der er betydelig utsatt for smittefare. I de nevnte områder bør man selvfølgelig være vaksinert. Det er bare enkelte sentra som vaksinerer mot Gulfeber, f eks. Klinikk for reisende.
  • Hepatitt A. Smittsom gulsott smitter gjennom drikke og mat, vær således forsiktig, se over. Den er utbredt i store deler av verden, og anbefales i de aller fleste tilfelle ved opphold av noen varighet utenfor Vesten. Gis som en dose, og hvis man tar påfyll etter 6-12 måneder, varer beskyttelsen i 20 år.
  • Hepatitt B. Smitter ved sex og gjennom blod. Stort sett bare til personer som jobber innen helsevesenet og da kun ved lengre tids opphold. Spesielt utbredt i Syd-Øst-Asia.
  • Kolera. Kolera er en bakterie som gir en alvorlig diare, til dels livstruende. Stort sett smittes man gjennom vann. En er utbredt i store deler av tropene, både Mellom- og Syd-Amerika, Afrika og Asia. Vaksinen her er Dukoral som er en drikkevaksine. To doser med en ukes mellomrom gir god beskyttelse for en enkelt reise. For å gi langtidsbeskyttelse trengs ytterligere en dose etter 2 år for voksen, 6 måneder for barn. Den samme vaksinen beskytter også mot det som kalles turistdiare, som er en annen bakterie.
  • Malaria. Det er ingen virksom vaksine mot malaria. Malaria smitter ved myggstikk. Det er viktig å unngå dette. Bruk myggstift e.l. samt klær med lange ermer og ben, spesielt utover ettermiddag og kveld. Det er flere typer av malaria, men alle gir anfallsvis feber, med frostrier og svetting deretter. Malaria er utbredt i store deler av den tropiske verden, men i de fleste tilfeller er det ufarlig i byer og på turiststeder. Beskyttelse mot malaria er ved tabletter. Det er flere typer, og de brukes litt etter hva som er virksomt i det enkelte land (landsdeler). Stort sett skal tablettene tas ukentlig fra en uke før avreise til 4-6 uker etter hjemkomst.
  • Rabies – hundegalskap. Smitter ved bitt av hund og evt. andre smittebærende dyr. Er sjelden relevant ved vanlige reiser.
  • Tyfoidfeber. Dette er en spesielt hissig form for salmonella, og gir således en alvorlig diare. Smitter gjennom mat og vann. Her finnes to vaksiner, en i sprøyteform, og en som tabletter. Felles for begge er at de bør fornyes etter ca 3 år.


I de fleste tilfelle bør man ta kontakt med oss eller annen helsetjeneste i god tid før man skal reise, for å få et best mulig råd i forhold til sin spesielle reise. Vaksinene bør stort sett settes minst 14 dager før avreise, både for å få god effekt og for å unngå bivirkninger av vaksinen mens man er på reise.

Mer informasjon

For mer informasjon om vaksinering og helseinformasjon på reise, anbefaler vi Reisemedisin på Folkehelseinstituttet sine hjemmesider.